Kategori: Konservering og preservering

Mennesker har en umettelig appetitt for eventyr og sport som ofte har ført oss til gode jaktbeiter. Våre forfedre fanget mammuter i groper og satte spyd i dem, men klimaet utviklet seg med menneskeheten, og vi trengte å finne nye matkilder. Etter hvert som dyrene vi jaktet utviklet seg, gjorde også jaktverktøyene våre det. Jaktfester ble også mindre nødvendige ettersom mennesker passerte poenget med å stole på jakt og samling. Da våre forfedre slo seg ned i de første byene, begynte de å leke med tanken om jordbruket og oppnådde sine egne matkilder vokst fra bakken. Dette ga et alternativ til å følge migrasjonsmønstrene av dyr for å plukke ut bytter.

Verden ble litt mindre “drep eller bli drept” og litt mer “lev og la leve.” Men med fremskritt til et forbruksstadium i stedet for produksjon gjennom årene, presset et kulturskifte oss til å jakte på bakgrunn av sport. I denne lysten til eventyr og spenning kaster vi dessverre bort mange problemer med bevaring. Teknologisk avanserte land ble konsumert i forbruket. De gjorde for mye ut av det, og nå prøver vi å angre det og bevare dyrelivet som gjenstår. Menneskeheten bør vurdere konsekvensene av “overkill” og tilstanden til våre økosystemer før vi går tom for ressurser.

I politikkens verden er opportunisme allestedsnærværende. Mange konsekvenser oppstår som følge av dårlig ledelse, og de kan ha dyptgående effekter. Korrelasjon er ikke lik årsakssammenheng, men i mange land med laxforskrifter eller mulig korrupsjon, kan mange ulovlige aktiviteter som krypskyting bli oversett for fortjeneste, luksus eller desperasjon. I en verden hvor hver dag kan være forskjellen mellom liv og død, kan mange mennesker tillate disse motivasjonene å overtale dem til å se den andre veien. Effektene av krypskyting eller trofédrenering på økosystemet kan dessverre nedspilles eller overses for å fremme en politisk dagsorden.

Makt til enhver pris har drevet mange diktatorer til å forkaste menneskerettighetslover og miljøvern av kulturelle landemerker. Alle disse faktorene kombineres, spesielt i rike nasjoner hvor de rike kan bruke de fattige som et bytte. Lobbyister med dype lommer har tak på tilgang til politikere og lovgivere hvis opportunisme fremmer tilbakeslag og annen stygg virksomhet. Den kulturelle troen om helbredelse og medisin kan også spille en rolle. Å fremme utdanning og humanitær hjelp til den tredje verden er et godt sted å begynne å bekjempe problemene som påvirker hele menneskeheten i det lange løp.

Det å gå tur i villmarka er noe som ligger i blodet vårt. Helt siden Birkebeinernes ferd og hundrevis av år før det igjen, så gikk nordmenn i villmarka. Om vi skrur klokka helt tilbake til

sivilisasjonens begynnelse, så gikk vi rundt som villmenn før vi bodde i samfunn. Da drev vi med fangst av både fisk og vilt. Den dag i dag er dette fortsatt populært, selv om vi naturligvis bare kan gå rett på butikken og kjøpe den samme maten. Allikevel er det enkelte som liker ideen om å leve direkte av naturen, uten at alt skal oppfostres på gårder, slaktes profesjonelt, bearbeides og deretter selges til deg. Folk flest vil nok være enige om at de foretrekker noe som er direkte jaktet. Allikevel er det ikke alle som har så veldig lyst til å reise ut i villmarka for å jakte. Dette trenger dog ikke handle om at de ikke nødvendigvis har lyst, men heller en mangel på utstyr og kunnskap om bruk.

Pakk godt

Det viktigste når du skal ut på tur er å pakke godt. Pakk varme klær, et ekstra par sokker og ikke minst nok mat til noen dager. Går du deg vill, så bør du ha litt ekstra backup. Dessuten, kle deg godt for anledning. En varm jakke, et par ecco sko, kanskje et dobbelt lag med sokker, og andre klær i henhold til behov er viktig. Sørg også for at du får med deg et våpen eller en fiskestang som får jobben gjort. Det siste du ønsker er at redskapet for jakten skal feile deg i det viktigste øyeblikket for dagen. Dessuten trenger du sannsynligvis også andre redskaper for jakten. Kanskje kan det være lurt å investere i en kikkert, slik at du får et godt overblikk over området rundt deg? Videre kan det også være lurt å skaffe seg en skikkelig kniv som du kan flå dyret med, det være seg en liten fisk eller en stor hjort. Sist, men ikke minst, med mindre du vet hvordan en lager et bål ut av naturens ressurser, så kan det være en god idé å ta med noe så sivilisert som fyrstikker.

Så hva er best: jakt eller fiske?

Menn som ønsker seg en ny hobby har nok stått ovenfor valget mellom jakt og fiske før. Kanskje valgte de ingen av delene, og heller gikk for en annen hobby. Men dersom en skulle velge, hva er egentlig best? De er like i det faktum at en venter lenge på fangsten. Jakt er nok litt dyrere dog. Allikevel handler det nok om personligheten din, og her er det opp til deg. Men de ovennevnte faktaene er noe å ha i bakhodet!

Fra kjøttetendes, eller sultens side, er ideen om forholdet mellom ulv og hjort godt dokumentert og økologisk integrert. Problemet med ulvene som ble jaktet nesten til utryddelse, dannet fødsel av bevaringsarbeid i et forsøk på å holde økosystemet balansert. Uten en sunn populasjon av ulver for å gi naturlig befolkningskontroll, var økologene opptatt av overbefolkningen av hjort, noe som ville føre til massesulting da den naturlige matforsyningen ble brukt opp av storfe for å støtte den. Innføringen av ulv og hjort i diverse undersøkelser viser at ulv er et viktig element i økosystemet. Mannens gamle frykt for ulver er ingen hemmelighet, fortellingene om Lille Rødhette og De tre små grisene minner menneskeheten om sin frykt for den store, stygge ulven. Denne gjennomgripende fobien er en av mange grunner til at menneskeheten nesten drepte av ulven.

En lignende økologisk situasjon av mye større skala, innebærer ironisk nok mye mindre skapninger enn hjort og ulver. Mennesket har også hatt en ugudelig frykt for edderkopper og skadedyrene de spiser. Problemene med skadedyrsangrep er ikke uvanlig for folk, og hvis det ikke var edderkopper til å kontrollere fluer, mygg og andre irriterende og farlige skadedyr, kunne voldsomme sykdommer utgjøre en trussel mot mennesker. Hvis noen økosystem strekker seg, noe som kan skje på grunn av skadedyr eller overbefolkning, vil mennesker uunngåelig oppleve noen konsekvenser. Folk som på benytter seg av hjort til mat trenger dem til nettopp dét, for eksempel, men overbefolkningen gir en dominoeffekt. Hjorten overspiser, løvet forsvinner, så kommer angrepene. Det er sommerfugleffekten – endre én ting, og den har vidtgående implikasjoner utover det som opprinnelig ble tatt ut av ligningen.

Det virker ikke annerledes på de øvre nivåene av næringskjeden. Mennesker må finne sin plass i naturen og lære å respektere den og bevare den, eller vi kan alle lide sykdommer, sult, fattigdom eller noen katastrofer. Balansen mellom hjort og ulv er bare et tannhjul i naturens store, evolusjonære maskin. Edderkopper, fugler eller andre rovdyr er ekstra eksempler. Naturen er som en motor i en bil, eller noe annet med mange deler som jobber sammen for et større mål. Hvis en motor bryter ned, starter ikke bilen, og Mr. Jones kommer ikke til jobb. Hvis Mr. Jones ikke kommer til jobben, kan han heller ikke tjene en lønnsslipp. Et lignende prinsipp til Mr. Jones økonomiske ulykke gjelder menneskets forhold til naturen. Predasjons-, eller sulteksperimentet skjedde fordi mennesker så nødvendigheten av å bevare ulvenes tilstedeværelse. Det utjevnet populasjonen av begge arter på lang sikt.

Så hva har det med jakt å gjøre? Jo, er vi ikke mer forsiktige med balansen i naturen, har vi snart ikke mer hjort å jakte på. Og det hadde vært ufattelig trist!

Den beste handlingen til enhver god idrettsutøver er å ta bare så mye som han trenger. Mange fiskere prøver å opprettholde harmoni i deres økosystemer, ettersom harmoni er nødvendig for alle grupper som drar nytte av ressursene i et gitt område. Mange mennesker har forsøkt å opprettholde en balanse med naturen, inkludert de som spydfisker. Dessverre deler og forstår ikke alle kulturer eller sosial bakgrunner den helhetlige delingsmentaliteten. Denne mangelen på forståelse har skapt utrolige kontroverser tidligere. Visse lover gjelder i alle land med hensyn til arealforvaltning og miljøvern. Mennesker har bare en Moder Jord, og jeg tror det tjener bare vår beste interesse som art å ikke ødelegge den.

Det har vært utrolig motstand fra folk som ikke er klar over lovene og deres implikasjoner, men det ville bare hjelpe dem så mye mer å bli opplyst om konsepter som spydfisking. Det er kulturelle, sosiale, politiske og ulike andre mekanismer som informerer måten vi nærmer oss miljøspørsmål på. Det forbedrer bare vår tilnærming til å forstå dem alle kollektivt og ikke ved å velge hvilke deler vi liker og ikke liker. Enkelte problemer har for mye på spill og er for sammenkoblet for å bli behandlet eller adressert som skilt fra hverandre. Teknologi har gjort at verden vår blir mye mer sammenkoblet enn i 1980-årene, da mange av disse konfrontasjonene over grenser og ressursforvaltning oppsto. Med den sammenkoblingen kommer det enklere metoder for å levere og formidle informasjon.

Hva som er vanskelig for oss som mennesker er mottak og behandling av ny informasjon. Vi kan dømme informasjon for å være farlig for våre verdier som videre kan overtale oss til å handle på en eller annen måte, avhengig av vår viten om bestemte saker eller emner. Det er instinktet til bevaring, som i sin tur fører folk til å fiske og jakte. Vi arvet jakt og samling fra primitive samfunn, men skiftet fra produsent til forbruker med fremkomsten av en industriell, produktiv økonomi har gitt oss mulighet til å dyrke mer land raskere, det vi ikke klarte å gjøre før mye senere var imidlertid ansvaret for landet vi kunne bruke og erstatte med fremskritt av teknologi. Vi bør rette opp i dette før det er for seint, og da må vi ta i et tak i dag.

Jakt er lisensiert på forskjellige måter, og av forskjellige grunner i land rundt om i verden. Etter hvert som byutvikling har erstattet den rustikke, landlige, agrariske landbruksøkonomien ved industrirevolusjonen, har jakt for overlevelse blitt mindre vanlig. Mange mennesker jakter fortsatt som sport, spesielt i områder med brede strekninger av landlige steder hvor vilt er rikelig. I mange land er lisensiering for jakt strengt håndhevet. For å skape en rettferdig og etisk sportsjakt er det lover og forskrifter som må følges. Dette knytter seg også til miljøvernets innsats for å kontrollere befolkningene av rovdyr og bytte og bevare planetenes delikate økosystemer.

Krypskyting er et stort problem og har truet mange arter med utryddelse i fortiden. Etter hvert som folk kjøpte inn materiell luksus som pelsjakker, eller skinntilbehør som støvler og lommebøker eller vesker, ble mange dyr jaktet på grunnet sitt skinn. I enkelte kulturer er det tro om at visse dyrs kroppsdeler har medisinske egenskaper, så de blir drept for å bli ingredienser i medisin som er tenkt å kurere mange sykdommer. Et vanlig eksempel er elefantenes elfenben. Store mengder elfenben blir ulovlig høstet av personer i Afrika som allerede sliter med økonomien.

Akkurat som andre underjordiske næringer utvikler seg i u-land over hele verden, er krypskyting noe som fortsetter å true og potensielt forstyrre verdens økosystemer. Hvis noe mer drastisk ikke er gjort for å løse disse vidstrekkende problemene, kan det få katastrofale konsekvenser for planeten vår. Alle ville ha nytte av å handle på grunn av dette problemet, men det vil være en lang og hard kamp, ​​men er verdt det for fremtidens skyld. Skal du også være med på denne kampen?