Styrke i tall

Med over 7 milliarder mennesker som for tiden lever på planeten, er det fortsatt interessant å se hvordan vi styrer livet i det nyeste årtusenet. En stor del av denne oppgaven er hvordan vi sparer

våre naturressurser og styrer verdensøkonomien. Jeg tror ikke verden kan unnslippe samtrafikk, det kommer snart til alle, og redder de som uttrykkelig forbyr utvendig kontakt. Noen mennesker lever isolerte liv og ønsker det på den måten. Disse menneskene jakter og fisker som de alltid har, gjennom sine egne tradisjoner. Det forblir opp til resten av oss å gjennom kraftteknologien være respektfull for disse isolerte samfunnene og bevare oss selv ved ikke å krenke deres territorier.

Fremtiden er fortsatt skremmende når vi ser på den utrolige mengden rikdom og fattigdom, krig og hungersnød, jegere og de jaktede. Mannen har en uutslettelig tørst etter å temme naturen, men kanskje vil naturen temme mannen. Hvis vi ikke bruker ressursene våre og forplikter oss til ansvarlig ledelse i hvordan vi fisker og jakter, kan vi like gjerne sove med fiskene før heller enn senere. Vi burde planlegge og være sikker på at vi alle kan fortsette å nyte planeten vår. Vi har bare én, tross alt. Det kan en dag være mulig å bo på andre planeter, men jeg tror vi alle foretrekker denne.

Er det greit å ha med barna på jakt?

Her er meningene delte. Mange av oss vokste opp med foreldre som tok oss med på både jakt og fiske, og kan ikke se problemet med å eksponere de minste for vår egen livslange hobby. Kanskje ser vi med argusøyne på overbeskyttende foreldre som ikke vil la barna sine bli tidlig krøket, som det heter på godt norsk. Erfarne jegere har ofte med selv de minste, men selvfølgelig under strengt oppsyn.

De forskjellige aldersgrensene for småvilt- og storviltjakt skal selvfølgelig overholdes i fornuftighetens og sikkerhetens navn, og barn skal ikke tukle med våpen. Likevel kan de lære seg viktigheten av riktig bruk av våpen, da dette kan være med på å forhindre uforsiktige oppførsel i fremtiden. Dersom de lærer seg ordentlig skikk og bruk av våpen fra tidlig alder av, vil de helt sikkert behandle våpen med respekt når de selv blir gamle nok til å skyte.

Jakt og fiske betyr omgang i natur og frisk luft, noe alle barn er forunt. Å få dem bort fra deres elektroniske duppedingser og apparater som tilhører det moderne liv, for å tilbringe tid ute hvor tross alt hører hjemme, er med på å skape sunne holdninger og anlegg for fremtidige hobbyer. Om nødvendig er det mulig å bestikke dem med lovnader om lengre databruk og kald leskedrikk fra minikjøleskap når dere kommer hjem.

I dag vokser færre barn opp på gård enn det som var vanlig før, og lærer ikke gjennom erfaring at dyr blir til mat. De får heller ikke oppleve slakting og sløying av fisk. Det er en kjent sak at stadig færre jobber i primærnæringen i landet, og kanskje er det på grunn av dette, og at folk med tiden har mindre erfaring med jaktlivet, at debatten begynner å rage om hvorvidt barna bør være med på slike jaktorienterte aktiviteter.

Dog er det slik at barn lærer av foreldre, og hvis foreldre både med ord og handlinger viser hvor viktig det er med våpenvett, bør det ikke være noen grunn til bekymring. Viser barna interesse for jakt, kan du oppdra dem til å ta forholdsregler før de er gamle nok til å prøve seg selv. At vi lever i et samfunn med stadig større fokus på sikkerhet har sine fordeler, selv om enkelte regler kan virke frihetsberøvende og få oss til å klage over at vi ikke trenger staten som forelder.

Det er bra at det finnes aldersgrenser og klare regler for håndtering av våpen, men det er ikke galt å ta dem barna til skogs med rifle. Selv om de minste ikke får røre rifla, skader det jo heller ikke å ha mer enn ett par øyne på jakt. Dessuten får de lære tålmodighet ved å være stille på post, og de blir trent av å få bære utstyr.